Lerretsbilder av malerier
Malerier er menneskehetens favorittmåte å fryse et øyeblikk på, samtidig som det fortsatt får bevege seg inne i hodet ditt. Hulemalere blandet en gang trekull med animalsk fett; århundrer senere diskuterte kunstnere om maling skulle være glatt som glass eller tykk nok til å etterlate fingeravtrykk. Et maleri kan overleve kunstneren, branner, kriger og dårlig smak, men ett eneste penselstrøk kan fortsatt starte en krangel mellom kunsthistorikere i kommentarfeltet. Det morsomme er at disse skjøre, nøye aldrende overflatene nå reiser verden rundt som høyoppløselige skanninger og fargerike lerretsbilder, og stille flytter museumsvegger inn i stuer og kontorer.
-
Postimpresjonismen
Postimpresjonismen er stedet der fargene sluttet å oppføre seg pent, og penselstrøkene begynte å sette fingeravtrykk på stemningen. Etter impresjonismen samlet retningen kunstnere som ville mer enn å fange et flyktig glimt: form, symboler, rytme og sinnets sta, private værmelding fikk større plass. En landsby kunne helle, en nattehimmel kunne snurre, og et eple kunne se ut som om det grublet over filosofi. Disse lerretsbilder viser et terreng av sterke fargeflater, ladede toner og motiver som virker både sett, husket og litt uenige med virkeligheten. Postimpresjonismen er ingen ryddig stil, men en livlig familiediskusjon i maling.
-
Høyrenessansen
Høyrenessansen samler den rolige selvsikkerheten i italiensk kunst fra slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet, da balanse nærmest så uanstrengt ut. Monumentale skikkelser får plass i nøye avmålte rom, arkitekturen oppfører seg eksemplarisk, og komposisjonen virker som om den har gjemt en linjal under togaen. Bevegelsen forbindes med Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael, og søkte harmoni, troverdig anatomi og en opphøyd ro som får selv travle scener til å ligne et velorganisert himmelsk møte. Disse lerretsbilder rommer den høytidelige dramatikken: helgener, lærde og mytiske kropper med alvorlige miner, mens et skrått blikk av og til røper at noen kjenner vitsen.
-
Tidlig Renessanse
Tidlig Renessanse samler øyeblikket da middelalderens flate billedrom begynte å vike for målbar dybde, kropp med tyngde og en nesten mistenkelig begeistring for perspektiv. Malerne prøvde ut geometrien som om horisonten hadde delt ut linjaler, mens tempera, fresko og gull fortsatt bar med seg ekkoer av eldre, hellige verdener. Arkitektur, borgerstolthet og et skarpere blikk på virkeligheten møtes her: Ansikter får volum, gater trekker seg innover, og glorier sameksisterer uanstrengt med troverdige gulv. Kategorien med lerretsbilder følger dette livlige forsøket, da maleriet lærte å se ut som et vindu uten helt å glemme at det også er en praktfull, malt flate.
-
Ekspresjonisme
Ekspresjonismen lar følelsene holde i rattet, mens virkeligheten sitter bak og klager litt i svingene. Bevegelsen fra tidlig 1900-tall vrir farge, linje og perspektiv etter det indre været: uro, henrykkelse, ensomhet, varme og støy. Ansikter kan bli maskelignende, gater kan helle, og himmelen får lov til å være urimelig blå når stemningen insisterer. Kategorien samler lerretsbilder med dette intense visuelle språket, fra anspente bymotiver til flammende landskap og portretter som ser ut til å tenke høyt. Ekspresjonismen har liten interesse for god oppførsel; den spør først hvordan verden kjennes, og deretter hvordan den ser ut.
-
Impresjonismen
Impresjonismen fanger verden mens den fortsatt vrir på seg: lys skjelver på vannet, røyk gjør en jernbanestasjon drømmeaktig, og en hage nekter å sitte stille for portrettet sitt. Bevegelsen lot det raske synsinntrykket veie tyngre enn akademisk polering, slik at korte penselstrøk og klare farger ble en slags værmelding for øyet. Båter, boulevarder, dansere og frokoster virker uanstrengte, men den ledige tonen er nøye komponert rampestreker. Lerretsbilder i denne kategorien beholder den flimrende overflaten, der noen få strøk kan bli til et ansikt, en sky eller en ettermiddag som har sneket seg unna klokken.
-
Nederlandsk Barokk
Nederlandsk Barokk gjør hverdagen teatralsk uten å trenge en kongelig trapp. Lyset glir over en tinnkanne, et sitronskall krøller seg som en liten intrige, og et stille ansikt kan romme været fra et helt århundre. I 1600-tallets Nederland fikk hjem, handel, tro, landskap og den uvanlig overbevisende silda en imponerende oppmerksomhet. Portretter, stilleben, landskaper og sjangerscener forener skarpt blikk med nøye plassert symbolikk; hodeskallen ligger sjelden bare og tar en pause. Kategorienes lerretsbilder beholder de dype skyggene, de lysende flatene og de små, lumske detaljene som gjør nederlandsk barokk både storslått og herlig nysgjerrig.
-
Wienersecesjonen
Wienersecesjonen brøt med akademiske konvensjoner i 1897 og ga samtidig opprøret usedvanlig pen typografi. Geometri, forgylte ornamenter, flate figurer og slyngende planter opptrer med en orden som nesten virker arkitektonisk. Gustav Klimt ble bevegelsens mest berømte skikkelse, men den omfattet også arkitektur, grafisk design og tanken om at kunsten ikke burde holdes i separate, veloppdragne bokser. Disse lerretsbilder viser et uttrykk mellom symbolisme og modernisme: overdådig, tankefullt og stramt på samme tid, som om hver gullspiral måtte godkjennes av en svært høflig komité før den fikk lov til å glitre.
-
Ukiyo-E
Ukiyo-E er kunsten der en helt vanlig bro kan få mer scenetekke enn et hoff. I Edo-periodens Japan fanget retningen teaterskuespillere, kurtisaner, travle gater, reisende og landskap i tydelige omriss og flate, presise fargefelt. Fargetresnitt ble skapt gjennom lagarbeid mellom tegner, treskjærer og trykker, så det enslige geniet måtte dele bord med håndverket. Komposisjonene liker brå utsnitt, diagonaler og vær med temperament; en bølge er sjelden bare vann. Som lerretsbilder beholder motivene den grafiske rytmen som senere gjorde europeiske kunstnere begeistret og litt mindre beskjedne på sine egne bildeflater.
-
Jugendstil
Jugendstil lar naturen overta tegnearbeidet og gjør linjer om til slyngplanter, hår, blomsterstilker og øyenstikkervinger. Bevegelsen vokste fram rundt år 1900 og kjennetegnes av bølgende konturer, dekorativ rytme, stiliserte planter og elegante skikkelser med et nesten hemmelighetsfullt uttrykk. I lerretsbilder beholder motivene den særegne blandingen av hage, grafikk og arkitektur, der ornamentet ikke nøyer seg med å være pynt, men krever en rolle i handlingen. Selv bokstavene bøyer seg gjerne med, som om rette linjer var en litt pinlig misforståelse.
-
Symbolismen
Symbolismen lot den synlige verden få selskap av drømmer, varsler og høyst personlige myter. Mot slutten av 1800-tallet vendte bevegelsen seg bort fra nøktern gjengivelse og mot alt som kunne antydes, men ikke helt forklares. I symbolismens lerretsbilder opptrer måneskinn, engler, blomster, sagnvesener og mennesker med gåtefullt alvor. Farger fungerer gjerne som følelser, mens landskap kan ligne mentale værmeldinger. En påfugl er sjelden bare en påfugl; den har trolig et budskap, en hemmelighet eller i det minste en dramatisk arbeidsdag. Kunsten hvisker heller enn å holde foredrag.
Aktive filtre
- Størrelse: 406 × 305 mm
