Ugle over Vindbøyd Gress - Lerretsbilde

“Ugle over Vindbøyd Gress” står som en skarp, stille figur mot en vid flate av havgrå himmel. Den sitter på en bar, skrå gren mens kystgresset under bøyer seg i vinden som hastige streker fra en urolig penn. Det lyse ansiktet, de mørkt innrammede øynene, de spisse fjærtufsene og den fint mønstrede gråbrune fjærdrakten gir fuglen en samlet, nesten høytidelig ro. Bak sanddynene ligger havet som en kjølig blå stripe med bleke bølger. Dette lerretsbildet lar den store luftigheten bli en del av selve portrettet.

Det er noe vennlig mistenksomt i uglens blikk, som om den har fått ansvaret for å kontrollere alle altfor frekke vindkast. Den skrå grenen og de bøyde stråene forteller om bevegelse, men fuglen holder stand, en liten kaptein på en mast av tre. I gamle fortellinger får ugler ofte bære nattens hemmeligheter; her har den tanken tatt på seg en salt, kystnær frakk i dagslys. Lerretsbildet lar den våkne fuglen og den rastløse stranden føre sin merkelig rolige samtale.