Jockeyen (1899) - Henri de Toulouse-Lautrec - Lerretsbilde

“Jockeyen” kaster oss så tett på løpet at hesten nesten ser ut til å storme ut av bildekanten. En enorm kastanjebrun kropp, frekt beskåret, fyller forgrunnen; over den bøyer rytteren seg i en spent, lys sikksakk, mens en annen jockey og hest presser seg frem lenger bak. Den utvaskede mintgrønne banen og den disige himmelen gir motivet en underlig åpenhet, men hver rastløse kontur roper fart. Dette lerretsbildet bevarer det urolige synspunktet: Vi får ikke stå trygt og beundre løpet, men havner i dragsuget.

Henri de Toulouse-Lautrec skapte denne postimpresjonistiske scenen i 1899, da moderne idrett og offentlige skuespill var levende emner i Paris. Rytterbildene hans foretrekker iakttakelse fremfor helteglans; Jockeyene er arbeidende kropper som styrer og holder balansen i et grønt hastverk. Det lave blikket bakfra har den frekke logikken til et kamera som kom for sent for et ordentlig portrett, og derfor fanget handlingen. I lerretsbildet fremstår farten, gjennom hestens lange ben og butte hode, som noe mindre elegant enn en praktfull nesten-kollisjon.