Selvportrett med Lue (1630) - Rembrandt van Rijn - Lerretsbilde

“Selvportrett med Lue” trekker Rembrandt van Rijn tett innpå, med et ansikt som vokser frem av rastløse, slyngende linjer. Det ene øyet er mer åpent enn det andre, munnen balanserer mellom munterhet og usikkerhet, og den skjeve luen virker nesten elektrisk. Dette lerretsbildet bevarer verkets fortrolige preg: mindre en høytidelig presentasjon enn en ung kunstners forsøk på å se hvor mye personlighet som kan rommes i ett blikk.

Selvportrettet fra 1630 hører til nederlandsk barokk, men føles forbløffende moderne, som om modellen plutselig har lent seg inn mot et kamera. Rembrandt van Rijn brukte stadig sitt eget ansikt som laboratorium for uttrykk, skygger, kostymer og identitetens teater, uten å måtte betale en modell. De uregjerlige strekene rundt håret og luen beskriver ikke bare tekstur; de spiller den ut og floker seg som travle tanker. I lerretsbildet blir eksperimentet et møte med en tjuefire år gammel kunstner som allerede kjente en nyttig sannhet: Verdighet gjør inntrykk, men et litt keitete blikk kan være uimotståelig.