Landskap med den Barmhjertige Samaritan (1638) - Rembrandt van Rijn - Lerretsbilde

“Landskap med den Barmhjertige Samaritan” trekker blikket inn i et urolig terreng, der en lys dal møter en himmel som synes ladet med torden. Et enormt, vridd tre dominerer scenen som en aldrende skuespiller uten interesse for biroller, mens veien forsvinner inn i skyggen nederst til høyre. Rustfarger, mosegrønt og kjølig blågrått får landskapet til å gløde og murre samtidig. Dette lerretsbildet viderefører det dramatiske lysspillet som kjennetegner Rembrandt van Rijn, og den nederlandske barokkens evne til å gjøre naturen til en følelsesmessig hovedperson.

Motivet ble skapt i 1638, men fortellergrepet virker nesten filmatisk: den bibelske handlingen er skjøvet ut mot kanten, og betrakteren må oppdage barmhjertigheten selv. Den sårede reisende og hjelperen hans er små mot dalen, fossen og det mørke løvverket, som om moralsk betydning ikke behøver størst plass. Treet er så teatralsk at det nærmest burde stå øverst på rollelisten. På lerretsbildet blir denne lekne skalaforskjellen tydelig: menneskene er beskjedne, naturen er kolossal, og den stille gode gjerningen bærer likevel hele historien. Landskapet får den kraftigste stemmen, men medfølelsen får det siste ordet.