Ung Kvinne Sittende ved et Virginal (1670 - 1672) - Johannes Vermeer - Lerretsbilde

“Ung Kvinne Sittende ved et Virginal” fanger et privat øyeblikk der musikken synes å stanse mellom to toner. Hendene hennes er fortsatt ved tangentene, men ansiktet er allerede vendt mot oss; blikket er rolig, oppmerksomt og akkurat gåtefullt nok til at stillheten dirrer. Den lyseblå veggen gir scenen kjølig luft, mens de bølgende okerbrune tekstilene rundt skuldrene tilfører varme og nesten følbar tyngde. Dette lerretsbildet bevarer den fine spenningen mellom en uavsluttet lyd og et plutselig blikk. Johannes Vermeer får hverdagslig ro til å virke som et lite teater, med lyset i hovedrollen.

Virginalet var et kompakt tangentinstrument som i nederlandsk barokkunst ofte kunne forbindes med dannelse, harmoni og kurtise. Dermed blir blikket over skulderen herlig tvetydig: Har noen kommet inn, traff hun feil tangent, eller avbrøt betrakteren undervisningen? Bildet nekter å gi oss fasiten. I lerretsbildet blir instrumentet mindre en kilde til hørbar musikk enn en utspekulert maskin for spenning. Selv de knallrøde båndene i håret virker som en ertende, høy tone mot den beherskede paletten. Det er en liten påminnelse om at stillheten hos Vermeer aldri er helt lydløs.