Gitarspilleren (1670 - 1672) - Johannes Vermeer - Lerretsbilde

“Gitarspilleren” slipper en uventet bølge av bevegelse inn i Johannes Vermeers berømte stillhet. Den unge kvinnen lener seg mot betrakteren, med fingrene på strengene og et smil som virker rettet mot noen som nettopp har kommet inn. Den gule kjolen, perlekjedet og gitarens varme tretoner lyser mot den kjølige, grå veggen, mens det blå bordteppet gir scenen en fyldig fargeklang. Dette lerretsbilde bevarer både det myke lyset og musikerens nesten teatralske munterhet. Landskapet bak henne fungerer som et vindu mot en roligere verden, og bøkene på bordet ser ut til å vente tålmodig til sangen er ferdig.

Verket ble skapt omkring 1670–1672 og tilhører Johannes Vermeers sene periode. Sammenlignet med hans mer innadvendte interiører virker scenen forbløffende energisk: et erme fortsetter utenfor komposisjonen, krøllene danser ved ansiktet, og instrumentet peker gjennom rommet som en taktstokk. Lerretsbildet rommer også et vennlig paradoks: Ingen lyd kan komme ut av motivet, men nesten hver linje lokker øyet til å forestille seg rytme. Selv rammen rundt landskapet synes å holde takten. Den nederlandske barokkens stillhet er ikke borte; den har ganske enkelt lært seg en melodi.