Ugle på den Mosegrodde Stubben - Lerretsbilde

“Ugle på den Mosegrodde Stubben” sitter i den dype, grønne stillheten i en gammel skog, på en værbitt stubbe kledd i mose. Det runde, lyse ansiktet og de mørke, våkne øynene trer frem blant fjær i brunt, elfenben og oker, mens høye trestammer står bak som tause søyler. Tykke strøk gjør barken, laven og bladverket nesten håndgripelig, som om skogen er satt sammen av små, langsomme biter av jord. Dette lerretsbildet fanger uglen i et øyeblikk der skogen ikke virker taus, men oppmerksom.

Det er noe vennlig uhyggelig ved det faste blikket: Uglen ser mindre ut som en tilfeldig gjest enn som stubbens utnevnte vokter. Mosen renner over det brutte treet i myke, grønne folder, og grenene over hodet ligner gammel håndskrift ingen helt har klart å tyde. Ugler får ofte rollen som vise skapninger, kanskje fordi de får stillhet til å se ut som et alvorlig yrke. I lerretsbildets lagvise maling blir denne tanken værende mellom de fine fjærene og skogens tette skygger.