Tiger ved Skumringsvannet - Lerretsbilde

“Tiger ved Skumringsvannet” ligger lavt på den steinete bredden, med kobberoransje pels og svarte striper mot en koboltblå kveld som en flamme som har lært å hviske. En smal månesigd henger over sivet, mens ferskenfargede skyer bak mørke trær legger glød på den stille elven. Dette lerretsbildet samler musklenes tyngde, vannets glatthet og de våkne ravfargede øynene i en ladet ro. Speilbildet under tigerens snute får elven til å virke som om den gjemmer en hemmelighet under sin blå hud.

Det finnes en liten teori om at vann aldri gjentar et ansikt helt uten å forandre det, og her virker den forbausende rimelig. I lerretsbildet får den speilede tigerprofilen en merkelig verdighet, som et stille vesen elven selv har funnet på. Den virkelige tigeren lar værhårene sveve like over vannkanten, mens kveldens varme lys gjør hver stripe til en elegant grense. Selv elven ser ut til å holde pusten, kanskje av respekt, eller bare fordi den vet bedre enn å avbryte.