Skog av Sypresser i Stille Vann - Lerretsbilde

“Skog av Sypresser i Stille Vann” reiser seg fra det oversvømte landskapet som en taus by som har glemt å anlegge gater. Høye sypresser står på brede rotfester i tinnblått vann, mens rustbrun bark får varme fra en lys åpning mellom skyene. Hengende mose gir grenene en mildt værbitt høytidelighet, og tåken gjør de fjerne trærne så myke at de nesten ser ut til å tenke seg selv frem. Dette lerretsbildet bevarer et stille øyeblikk der himmel, vann og skog synes å snakke samme sølvgrå språk.

Speilbildet er så tydelig at skogen virker å ha fått et ekstra rotsystem, bare vendt oppover. Kanskje stille vann er naturens mest tålmodige arkivar, med plass til hver stamme, sky og frynsete mosegardin i sin store, flate notatbok. Lerretsbildet lar denne rolige gåten bli værende i blikket: Grensen mellom over og under oppfører seg mindre som en grense enn som et usedvanlig høflig trylletriks.