Furuskog i den Blå Timen - Lerretsbilde

“Furuskog i den Blå Timen” trekker blikket inn i et kjølig skogrom fylt av tåke, der høye stammer står som mørke søyler mot en dyp indigoblå himmel. Lag på lag av furusilhuetter forsvinner inn i sølvblå dis, mens et varmt ravfarget skjær åpner seg midt i skogen, som om kvelden har mistet en liten bit av soloppgangen. Mose, steiner og unge grantrær samler seg i den mørke forgrunnen og gir lerretsbildet en stille, jordnær tyngde. Motivet er fredelig, men langt fra søvnig; hvert lysstreif virker å lytte.

Den blå timen er det korte øyeblikket da dagslys og mørke forhandler uten å heve stemmen, og denne skogen ser ut til å ha overhørt hele samtalen. Furuene kan ligne et høytidelig møte rundt det fjerne lyset, med tåken som diskret sekretær. Lerretsbildet fanger den underlig vakre pausen mellom natt og morgen, da skogen synes å kjenne en hemmelighet, men er altfor høflig til å si den høyt.