Skilpadde i Vermilionrustning - Lerretsbilde

“Skilpadde i Vermilionrustning” trer frem fra et elfenbensfarget felt med verdigheten til en liten, usedvanlig velkledd levning fra en fjern tid. Det hvelvede skallet er fylt av mørke, geometriske plater, oppvarmet av rustbrune, gylne og vermilionrøde glimt som om små gnister er gjemt der. Det våkne øyet, den skjellkledde halsen, det butte nebbet og de klobevæpnede føttene er observert med tålmodigheten fra en naturhistorisk illustrasjon. Dette lerretsbildet lar dyret få rikelig med ro omkring seg, slik at det tette mønsteret i skallet trer tydeligere frem.

Skallet til en bokskilpadde er ikke bare et vern, men også et kart over år med vekst, og denne ser ut til å ha tatt med seg en hel høst inn i rustningen. Den lave holdningen og blikket fremover tilhører en reisende som ikke har tenkt å skynde seg for noen. Det fine linjearbeidet har noe stille seremonielt ved seg: Skallet ligner et gammelt tegltak, tegnet av en svært alvorlig bille. Lerretsbildet holder fast ved denne underlige verdigheten mellom vitenskap og fortelling, der hver plate og hvert skjell synes å bevare sin egen hemmelighet.