Selvportrett med Pipe (1886) - Vincent van Gogh - Lerretsbilde

“Selvportrett med Pipe” møter betrakteren med et ansikt formet av skygge, krittaktig lys og rastløse, synlige penselstrøk. Vincent van Gogh virker årvåken, men reservert; det ene øyet fanger lyset, mens det andre trekker seg inn i den dunkle bakgrunnen. Den skjeve pipen tilfører en hverdagslig detalj til det intense møtet, og den lille gløden virker nesten komisk under det granskende blikket. På dette lerretsbildet brytes kullsvart, rustrødt, dempet blått og hudtoner mot hverandre, slik at skikkelsen virker både fast og urolig. Lerretsbildet viser en kunstner som undersøker seg selv uten forfengelighet, som om speilet nettopp avbrøt en vanskelig tanke.

Portrettet ble malt i Paris mellom september og november 1886, i en periode da kunstneren prøvde nye fargevirkninger og tok inn avantgardistiske impulser som skulle berike hans postimpresjonistiske uttrykk. Selvportretter hadde dessuten en praktisk fordel: modellen krevde aldri betaling, klaget ikke og gikk ikke tidlig. Likevel er dette ingen tilfeldig øvelse. Pipen fungerer som en liten rekvisitt i et psykologisk drama, mens det tette utsnittet og det ujevne lyset gjør et kjent ansikt gåtefullt. Vincent van Gogh skapte mange bilder av seg selv, men her virker det senere ikonet slående menneskelig: trett, nysgjerrig, sta og kanskje litt irritert over å måtte sitte modell for seg selv.