Selvportrett med Bandasjert Øre og Pipe (1889) - Vincent van Gogh - Lerretsbilde

“Selvportrett med Bandasjert Øre og Pipe” møter betrakteren med den ubehagelige nærheten til et ansikt studert i speilet etter en søvnløs natt. En svart pelslue presser seg ned mot pannen, den hvite bandasjen skjærer gjennom varme hudtoner, og den grønne frakken holder figuren fast mot et ovnsrødt rom. Vincent van Gogh gir øynene et blekt, stødig og nesten forbløffende rolig uttrykk, mens røyken krøller seg som hastig håndskrift. Lerretsbildet bevarer den fine spenningen: Alt vibrerer, men modellen viker ikke.

Malt i Arles i 1889, fulgte portrettet etter krisen som gjorde kunstnerens skadde øre til en av kunsthistoriens mest gjenfortalte historier. Siden selvportretter blir til foran et speil, har mange undret seg over hvilken side som faktisk ble skadet; bildet fungerer mindre som medisinsk dokumentasjon enn som et speilvendt øyenvitne. Pipen tilfører noe merkelig hverdagslig, som om rekonvalesens krevde tobakk, vinterklær og enorm konsentrasjon. I dette lerretsbildet beskriver ikke postimpresjonistisk farge virkeligheten høflig; den setter opp en liten duell mellom rød hete, grønn utholdenhet og den spøkelseshvite bandasjen. Selv røyken ser ut til å tenke høyt.