Carmen Gaudin (1885) - Henri de Toulouse-Lautrec - Lerretsbilde

“Carmen Gaudin” trer frem fra et rom av røykbrunt, dypgrønt og glødende oransje, mens ansiktet hennes fanges av en smal stripe lys. Profilen er både øm og ubønnhørlig: en lys panne, røde lepper, et nedslått blikk og en svart kjole som ser ut til å sluke rommet rundt henne. Raske, synlige penselstrøk gir skyggene en urolig tekstur, og det høye bladverket bak henne tilfører et underlig innslag av innendørs jungel. Dette lerretsbildet bevarer maleriets dempede drama og uventede glød.

Henri de Toulouse-Lautrec malte Carmen Gaudin i 1885, i en tidlig fase da han allerede beveget seg bort fra det glattpolerte akademiske portrettet og mot noe skarpere og mer psykologisk ladet. Gaudin var en kvinne fra arbeiderklassen som satt modell for ham flere ganger, og hun fremstilles ikke som en dekorativ fantasi; hun har tyngden til et menneske som er avbrutt midt i en tanke. Bildet hører hjemme i kunstnerens postimpresjonistiske verden, der farge og penselføring kan uttrykke like mye som et ansikt. I dette lerretsbildet oppfører det store grønne bladet seg nesten som en taus scenepartner, en teatralsk detalj i et svært privat øyeblikk.