Kirken i Auvers-Sur-Oise (1890) - Vincent van Gogh - Lerretsbilde

“Kirken i Auvers-Sur-Oise” reiser seg under en blå himmel som virvler i stedet for å ligge stille over landsbyen. Den lyse, gotiske kirken er bygget av skarpe, lett skjeve flater, og de mørke vinduene gir den et våkent, nesten levende ansikt. To stier deler seg gjennom gresset som nølende tanker, mens den lille skikkelsen nede til venstre får bygningen til å virke enda mer monumental. Dette lerretsbildet lar spenningen mellom koboltblått, grønn jord og varme røde takflater tre tydelig fram.

Vincent van Gogh malte verket i 1890, i sine siste uker i Auvers, og gjorde en vanlig landsbykirke til noe som ligner en værmelding for sinnet. Arkitekturen kan gjenkjennes, men motivet oppfører seg ikke som et postkort: veien bøyer av, himmelen presser på, og kirken vakler mellom tilflukt og uro. Postimpresjonismen er ikke en høflig forbedring av virkeligheten her, men virkeligheten med nervene synlige. I lerretsbildet virker de raske penselstrøkene nesten vindblåste, som om malingen ble fanget av et kast før den rakk å falle til ro.