Selvportrett som 63-Åring (1669) - Rembrandt van Rijn - Lerretsbilde

“Selvportrett som 63-Åring” møter betrakteren uten høytidelig prakt eller forskjønnende høflighet. Rembrandt van Rijn trer frem fra brunlig mørke i en dyp rød drakt og lys lue, med et ansikt formet av varmt lys, tette skygger og uregjerlige strøk. Øynene virker våkne, men slitne; munnen balanserer mellom skepsis og en privat spøk. Dette lerretsbildet bevarer den sterke spenningen mellom kroppslig skrøpelighet og sta nærvær. Sølvgrå lokker, hoven hud og den tunge silhuetten får tale med en gammel venns usminkede ærlighet.

Verket ble til i 1669, det siste året av kunstnerens liv, og hører til den lange rekken av selvportretter der Rembrandt van Rijn fulgte sitt eget aldrende ansikt gjennom flere tiår. I nederlandsk barokkportrettkunst kom rang gjerne kledd i silke, smykker og sikre positurer; her oppstår autoriteten gjennom vedvarende gransking. Lerretsbildets mørke sluker ikke skikkelsen, men får det opplyste ansiktet til å virke nyoppdaget, som om han nettopp har trådt inn i en samtale ved levende lys. Det kan ligne et livsregnskap uten bokholder: Tapene er ført, forfengeligheten avskrevet, og nysgjerrigheten har fortsatt solid kapital. Den røffe malemåten gjør alderdommen mindre til en avslutning enn til et skarpt, standhaftig blikk.