Oppvekkelsen av Lasarus (1630 - 1632) - Rembrandt van Rijn - Lerretsbilde

“Oppvekkelsen av Lasarus” bryter frem fra mørket idet Kristus løfter en myndig hånd og den svøpte Lasarus våkner nede i graven. Ansiktene rundt ham rommer sjokk, frykt og nesten uimotståelig nysgjerrighet, mens våpen på veggen glimter underlig i hulens dunkelhet. Rembrandt van Rijn lar lyset opptre som et øyenvitne: Det skynder seg mot mirakelet, treffer vidåpne øyne og lar resten av rommet holde pusten. Dette lerretsbilde bevarer komposisjonens bratte, teatralske bevegelse fra Kristi løftede arm til Lasarus’ bleke ansikt.

Verket ble skapt omkring 1630–1632, i Rembrandts tidlige nederlandske barokkperiode, da bibelske fortellinger ga rikelig spillerom for dristige skygger og utemmede følelser. Tilskuerne reagerer ikke som et veløvd kor; hver av dem ser ut til å oppleve sin egen versjon av hendelsen, fra åpenbaring til et høyst foruroligende brudd på begravelsesetiketten. Selv Lasarus virker mindre triumferende enn søvndrukken, som om evigheten bare var en usedvanlig dyp lur. Lerretsbildets konsentrerte mørke skjerper denne menneskelige blandingen av hellig ærefrykt, forvirring og scenisk spenning.