Musikktimen (1662 - 1665) - Johannes Vermeer - Lerretsbilde

“Musikktimen” åpner et rom der stillheten virker så omhyggelig stemt at klaverinstrumentet nesten kan høres. En kvinne står med ryggen mot oss ved det rikt dekorerte instrumentet, mens en mann venter ved siden av med høflig tilbakeholdenhet. Lyset kommer fra venstre og glir over den bleke veggen, den blå stolen, rutegulvet og det mektige mønstrede tekstilet i forgrunnen. Dette lerretsbildet bevarer Johannes Vermeers karakteristiske balansekunst: streng geometri blir underlig nær, og vanlig dagslys oppfører seg som en diskret sceneregissør.

Speilet over instrumentet bryter stillferdig med reglene ved å vise kvinnens ansikt, selv om hun vender ryggen til betrakteren. En innskrift på instrumentet knytter musikk til både glede og lindring av sorg, som en følelsesmessig basstone under de velordnede flatene. Scenen ble skapt omkring 1662–1665 i den nederlandske barokken og kan handle om undervisning, forsiktig kurtise eller begge deler; melodien får aldri en tydelig avslutning. Som lerretsbilde gjør motivet denne tvetydigheten særlig fornøyelig: Rommet er prikkfritt organisert, men hvert eneste blikk virker i stand til å skape trøbbel.