Kanin ved Soloppgang i Ørkenen - Lerretsbilde

“Kanin ved Soloppgang i Ørkenen” står årvåken på en steinete høyde, med enorme ører reist mot en himmel i korall, fersken og fiolett. Den brungrå, spraglete pelsen fanger det lave lyset, mens tørt gress glitrer ved potene som fine tråder av messing. Bak dyret åpner blåskyggete mesaer og klipper seg mot en vid dal, og solen hviler nær horisonten med nesten teatralsk selvtillit. Dette lerretsbildet rommer pausen mellom natt og varme, da selv steinene virker lyttende.

Store ører hjelper ørkenkaniner med å slippe ut kroppsvarme, en smart løsning som får dyret til å se ut som om det har lånt to lykter fra soloppgangen. I dette lerretsbildet blir de lysende ørene motivets stille utropstegn og veier det våkne ansiktet opp mot det enorme landskapet. En blek elv eller vei slynger seg gjennom dalen nedenfor, som om villmarken har trukket én forsiktig strek i sin egen vidstrakte håndskrift.