Kaninen ved Sporet i Snøen - Lerretsbilde

“Kaninen ved Sporet i Snøen” sitter rolig på en rund snøskavl under en blekblå himmel. Den hvite kaninen har ørene reist mot den vide, snødempede dalen, mens en rekke små spor klatrer opp bakken bak den. Fjerne, skogkledde åser og mørke grantrær gir den åpne hvitheten en myk horisont i kjølig gråblått. Dette lerretsbildet rommer vinterens klare stillhet, der selv tørre strå virker som om de lytter.

Snøen har en underlig evne til å gjøre en kort ferd om til et lite mysterium: Sporene kommer fra forgrunnen, stanser ved kaninen og får en til å lure på om den er speider, filosof eller bare sent ute til en gulrot som ikke finnes i dette stille landskapet. Lerretsbildet lar gåten få luft, med varme grå skygger, puddermyke skråninger og en himmel så lett vasket at vinteren nesten virker å ha pustet over den. Det tomme rommet føles som et stort, rolig værelse bygget av vær.