Kanin i Vinterhagen - Lerretsbilde

“Kanin i Vinterhagen” hviler i et varmt, impresjonistisk rom, der en brun og hvit kanin med hengende ører ligger på et rikt teksturert teppe. Sollyset renner over pelsen i strøk av aprikos og krem, og fremhever de runde potene, den myke snuten og de våkne, mørke øynene. Gjennom de høye vinduene skimtes lyseblått vann og grønne åser, mens store bladplanter fyller rommets kanter. Flettede møbler, lyse puter og keramiske potter gir interiøret en rolig, gyllen varme. Dette lerretsbildet fanger øyeblikket med mildheten til en solstråle som har bestemt seg for å bli til te.

Kaninen virker utnevnt til ettermiddagens vokter, alvorlig som en liten dommer til tross for de fløyelsmyke ørene. Den avslappede stillingen antyder en gammel kaninteori: Dersom solflekken er varm nok, kan alle hastesaker vente. De løse penselstrøkene lar pels, blader og lysreflekser summe sammen uten å bli masete. I lerretsbildet blir vinterhagen en liten gyllen republikk, styrt av værhår og en usedvanlig overbevisende ro.