Jaroslava Mucha (1920) - Alfons Mucha - Lerretsbilde

“Jaroslava Mucha” møter betrakteren med et rolig, direkte blikk, innrammet av mørkt hår, små blomster og en hånd som hviler lett under haken. Myke konturer står mot lyse aksenter, mens lange folder faller i en stødig rytme og sløret synes å fortsette forbi bildekanten. Dette lerretsbildet bevarer portrettets fine spenning mellom levende nærvær og art nouveau-stilens dekorative eleganse. Den dempede jordtonen får ansiktet til å virke nesten selvlysende, som om Jaroslava nettopp har vendt seg mot noen som sa navnet hennes.

Omkring 1920 var Alfons Mucha allerede berømt for kvinner omgitt av overdådige kurver, men her viker sceneglansen for familieintimitet: Jaroslava var datteren hans og en tilbakevendende modell. Stillingen virker nøye arrangert, men samtidig våken, et sted mellom tålmodig posering og en avbrutt samtale. I lerretsbildet får hånden under haken en særlig rolle; den elegante gesten antyder at hun lytter og ikke går glipp av noe. Selv blomstene oppfører seg beskjedent: De danner ingen praktfull glorie, men samler seg i håret som en liten sammensvergelse av prestekrager.