Impresjon, Soloppgang (1872) - Claude Monet - Lerretsbilde

“Impresjon, Soloppgang” lar havnen i Le Havre våkne gjennom tåke, røyk og raske strøk i blått, grått og fiolett. Master, skorsteiner og kraner stiger frem uten å bli helt faste, mens en mørk robåt glir over forgrunnen med to figurer som synes å være oppe tidligere enn resten av byen. Den rødoransje solen er liten, men frekk som en glødende mynt, og speilingen hakker en varm sti gjennom det kjølige vannet. Dette lerretsbildet fanger ikke en kartlagt havn, men et synsinntrykk i det sekundet været skifter mening.

Da verket ble vist på utstillingen til de uavhengige kunstnerne i 1874, brukte kritikeren Louis Leroy tittelen i en satirisk anmeldelse, og hånordet var med på å gi impresjonismen navn. Claude Monet hadde neppe planlagt å døpe en hel kunstretning med en disig morgen, men kunsthistorien liker slike tilfeldige vitser. Et merkelig trekk er at solen knapt er lysere enn himmelen rundt; kontrasten mellom varmt oransje og kjølige blåtoner får den likevel til å dirre elektrisk. Slik rommer lerretsbildet både industrihavn, værmelding og stille revolusjon, markert med ett eneste oransje utropstegn.