Valmueåkre ved Argenteuil (1875) - Claude Monet - Lerretsbilde

“Valmueåkre ved Argenteuil” folder seg ut som et langt, solvarmt åndedrag: røde valmuer, blå blomster og gule, grønne strøk blinker gjennom engen, mens en mørk trerekke holder venstresiden på plass. Over den ligger en vid himmel, full av lyse skyer som ser ut til å drive videre før man rekker å telle dem. En liten figur med lys hatt beveger seg gjennom marken og gir det åpne motivet et menneskelig mål. Dette lerretsbildet rommer både den store luftigheten og de små, kvikke iakttakelsene.

Maleriet fra 1875 hører hjemme i impresjonismens forsøk på å gripe et øyeblikk før lyset skifter mening. Claude Monet gjør ikke blomsterengen til en botanisk oversikt; valmuene oppfører seg heller som små fargegnister, tydelige på avstand og nesten rampete oppløst når man kommer nærmere. Argenteuil var den gang et sted nær Paris der landlige utsyn møtte et stadig mer moderne fritidsliv. I lerretsbildet virker landskapet rolig, men himmelen har tydeligvis sine egne planer.