Vår i Giverny (1890) - Claude Monet - Lerretsbilde

“Vår i Giverny” trekker pusten i et blekt blått lys. Slanke trær stiger opp gjennom et slør av blomster, mens grenene glitrer i fersken, rosa, sitrongult og syrin mot den åpne himmelen. Gresset under dem er langt fra bare grønt; det er et rastløst teppe av mynte, oliven, turkis og solbleket kremfarge. Claude Monet lar penselstrøkene forbli synlige og våkne, slik at frukthagen føles som en henrykt værmelding fra en morgen som ikke vil stå stille. Dette lerretsbildet bevarer den dirrende følelsen av lys som vandrer over bakken.

Verket fra 1890 hører til impresjonismens store forsøk: å male ikke det varige treet, men øyeblikket da tre, himmel og betrakter et lite sekund blir enige om en farge. Giverny var Monets hjem og hans langvarige laboratorium for slikt optisk spill, der hagen og årstidene gav ham stadig nytt stoff. Ingen dramatisk hendelse trenger seg på her; våren gjør ganske enkelt jobben sin med nesten komisk selvtillit. I lerretsbildet er det fint å følge de frie, dansende merkene, fra de opprette stammene til de små lysglimtene som ligger strødd over engen.