Selvportrett med en Venn (1518 - 1519) - Rafael - Lerretsbilde

“Selvportrett med en Venn” samler to menn i den samme mørke, fløyelsaktige luften, men lar blikkene deres vandre hver sin vei. Rafael vender seg rolig og selvsikkert mot oss, mens ledsageren ser sidelengs, våken og nesten fanget midt i en tanke. Hånden på skulderen gjør oppstillingen mindre høytidelig og mer fortrolig, som et tegn på en samtale vi nettopp har avbrutt. Hvite krager lyser mot de dype, mørke draktene, og skyggene gir ansiktene en varm, dempet glød. Dette lerretsbildet bevarer den sjeldne blandingen av nærhet, verdighet og stille drama.

Bildet ble malt omkring 1518–1519, mot slutten av høyrenessansens storhetstid, og ingen vet sikkert hvem den andre mannen er. Han omtales ofte bare som en venn, og uvissheten er nesten en del av komposisjonen: Én mann møter betrakteren, mens den andre synes å ha fått øye på noe utenfor rammen. Rafael gjør dobbeltportrettet til et lite sosialt skuespill, med et meningsladet blikk og en usedvanlig velplassert hånd. I lerretsbildet får øynene, gestene og de overdådig foldede ermene fortsette sin tause samtale.