Selvportrett (1512) - Leonardo da Vinci - Lerretsbilde

“Selvportrett” møter blikket med et værbitt, undersøkende ansikt formet av rastløse rødbrune streker. Den høye pannen, de dyptsittende øynene og den veldige bølgen av skjegg gjør alder til et slags værfenomen, mens den nesten tomme bakgrunnen lar hver krøll og rynke få luft. Dette lerretsbildet bevarer motivets slående nærhet: mindre en høytidelig opptreden enn et stille møte med et usedvanlig skarpt sinn.

Portrettet dateres tradisjonelt til omkring 1512 og hører hjemme i Leonardo da Vincis høyrenessanse, der iakttakelse aldri bare var pynt. Leonardo da Vinci undersøkte ansikter, vann, flukt, anatomi og lysets vaner med en nysgjerrighet som synes å ville forhøre hele universet. Her virker uttrykket alvorlig, men samtidig våkent, som om et spørsmål nettopp er stilt og noe lett svar neppe finnes. Lerretsbildet gjør de slyngende hårlinjene og de bevisste merkene påfallende nærværende, som tanker som samler seg like før de blir til ord.