Beaglehund i Måneskinn - Lerretsbilde

“Beaglehund i Måneskinn” står vaktsomt på en steinete skogssti, og den varme, brune, svarte og hvite pelsen lyser mykt mot indigoblå skygger. Høye furutrær reiser seg som mørke scenetepper, tåken løser opp avstanden, og en fullmåne henger over dem med et sølvskimrende, oppmerksomt ansikt. Den løftede halen og det vendte hodet får stillheten til å virke avbrutt av en lukt, en lyd eller et privat funn i hundeastronomien. Dette lerretsbildet gir natten en øm, filmatisk ro uten å gjøre skogen tam.

Måneskinn har for vane å gjøre vanlige stier om til fortellinger, og her virker hunden utnevnt som en oppriktig etterforsker. Det er noe mildt komisk ved det høytidelige blikket: kanskje månen har mistet en beskjed mellom steinene, eller kanskje en kvist bare har oppført seg mistenkelig. Lerretsbildet bevarer den fine usikkerheten mellom årvåkenhet og undring, der skogen fortsatt er stor, stien stille, og den lille hunden ser klar ut til å undersøke universet med hele snuten.