Samojedhund i Vinterglød - Lerretsbilde

“Samojedhund i Vinterglød” står i snøen som en liten sky som har lært seg å smile, mens den hvite pelsen fanger fersken- og lavendellyset fra en vinterlig soloppgang. Hunden møter blikket rett forfra, med oppreiste ører, krøllet hale og åpen munn; det får kulden til å virke nesten høytidelig. Blålilla fjell reiser seg bak den, og den lave solen fyller den vide himmelen med rosa, gull og blekblått. Dette lerretsbildet bevarer den lysende stillheten uten å gjøre den for alvorstung.

En liten teori passer godt her: Kanskje samojedhunden ble funnet opp av vinteren som et muntert motsvar til gråvær. I motivet ser den fyldige, hvite pelsen ut til å låne nyanser fra hver sky, mens den mørke snuten og det smilende gapet holder portrettet herlig jordnært. I lerretsbildet deler snøflaten, fjellene i det fjerne og den strålende hunden samme myke rampelys, som om morgengryet har stanset et øyeblikk for å beundre sin egen lodne utsending.