Hind i Vårregnet - Lerretsbilde

“Hind i Vårregnet” trer frem fra en akvarellens stillhet under et tak av grønne blader, tunge av regn. Klare dråper henger fra de spisse bladkantene som små glassbjeller, mens lyse blomster og våte greiner rammer inn de lange ørene og de våkne brune øynene hennes. Bak henne løser blågrå grantrær seg opp i tåke over en stille innsjø, og motivet får den skjøre følelsen av et minne som ennå ikke har bestemt seg for å blekne. Lerretsbildet lar vårregnets kjølige pust møte den varme, siennafargede pelsen.

Det er noe høytidelig ved hindens blikk, som om hun har fått jobben med å kontrollere hver eneste regndråpe. De fine, lyse prikkene i pelsen svarer på det fallende regnet og gjør grensen mellom dyr og vær underlig flytende. I gamle fortellinger dukker hjorten ofte opp når skogen har en beskjed, men nekter å bruke ord; her kan beskjeden ganske enkelt være å stanse opp og lytte til vannet. Lerretsbildet bevarer denne milde, regnvaskede hemmeligheten.