Hest på Tidevannsletten - Lerretsbilde

“Hest på Tidevannsletten” står i et dempet landskap av leirbeige, sjøskumgrønt, myke gråtoner og rust, med en mørk man som faller som en pensel trukket gjennom våt maling. Det bleke, rolige havet ligger bak i fine vannrette bånd, mens den store skydekkede himmelen virker å ha lånt strandens stillhet. Hestens speilbilde strekker seg under beina og brytes lett i det grunne vannet, som om fjæra tålmodig øver på et portrett. Dette lerretsbildet lar dyret fremstå lite mot den åpne kysten, men aldri skjørt; det har den rolige myndigheten til noe som vet nøyaktig hvor horisonten hører hjemme.

Ved lavvann kan en strand ligne mindre på land enn på et speil som været har glemt å hente inn. Rustfargede årer av sand glir over de våte flatene som linjer på et gammelt kart, og den fjerne brenningen blinker i tynne hvite strøk. Lerretsbildet gir den enslige hesten en pause mellom hav og himmel, der selv stillheten virker oppmerksom. Ingen stor dramatikk krever plass her, bare et elegant dyr og en verden så vid at tausheten blir nesten teatralsk.