Elefant ved Tidevannskanten - Lerretsbilde

“Elefant ved Tidevannskanten” vader gjennom et tynt lag turkisblått vann mens den lave solen heller ferskenfarget og gyllent lys over havet. Elefantens mørke, dypt rynkede hud fanger varmen som værslipt stein, mens de brede ørene rammer inn et våkent øye og de lange støttennene av elfenben bøyer seg fremover. Hvert løftede steg spruter små lysglimt rundt ankelen og gir dette lerretsbildet den umulige tyngden av en kjempe som går gjennom en skål med soloppgang.

Rosa skyer samler seg over den i rause, teatralske klaser, som om himmelen har glemt hvordan man er beskjeden. Strandlinjen og de spredte steinene gjør motivet både virkelig og litt feilplassert: En elefant hører hjemme på land, men her ser den ut til å ha godtatt havet som en tålmodig følgesvenn. Lerretsbildet bevarer denne fine selvmotsigelsen, der en stille bølge blir til en trommevirvel og snabelen like over vannet ser ut til å måle temperaturen på morgenen.