Kveld (1901) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Kveld” gjør en stille strand til en scene for taushet, der to mørkkledde skikkelser sitter nær hverandre, men likevel synes innestengt i hvert sitt private uvær. Store felt av svart og varm oker flater ut land, vann og himmel, mens et blekt ansikt trer frem med den påtrengende klarheten til en tanke som ikke vil forsvinne. En liten båt, fjerne mennesker og kompakte hus svever i bakgrunnen som rester av hverdagsliv. Lerretsbildet bevarer motivets harde kontraster og lange, urolige linjer.

Verket fra 1901 hører til ekspresjonismen, der Edvard Munch fikk følelser til å opptre som landskap og landskap som nerver. Tilsynelatende skjer ingenting dramatisk, og nettopp det er dramaet: samtalen kan ha stanset, eller kanskje begynte den aldri. Skikkelsen i forgrunnen holder hånden ved haken i tenkerens klassiske positur, men mørket gjør tenkningen mindre akademisk og mer meteorologisk. På dette lerretsbildet blir strandlinjen nesten et psykologisk kart, der menneskelig nærhet måles i usagte ord. Kvelden er bare rolig på samme måte som en sovende vulkan er rolig.