Selvportrett med Sigarett (1895) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Selvportrett med Sigarett” viser Edvard Munch idet han stiger frem fra et mørke av blått, fiolett og sotgrått. Ansiktet lyser nesten unaturlig blekt, mens den formelle jakken glir inn i bakgrunnen. En smal hånd holder sigaretten høyt mot brystet, og røyken snor seg opp som en urolig dobbeltgjenger med dårlig samvittighet. Dette lerretsbildet bevarer den merkelige balansen i motivet: Den hvite kragen lover selvkontroll, men blikket og den rastløse fargeflaten røper at nervene ikke har lest reglene.

Bildet ble skapt i 1895, på terskelen til ekspresjonismen, da et ytre portrett kunne bli til et kart over indre vær. En sigarett kunne signalisere urban eleganse, bohemsk opprør eller bare en tidsriktig uvane; her fungerer den dessuten som en liten lunte koblet til den avbildedes nerver. Edvard Munch forskjønner ikke seg selv, og han spiller heller ikke den romantiske helten. I stedet lar han angsten ta på seg selskapsklær og møte betrakteren uten å blunke. Som lerretsbilde beholder verket denne herlig ubekvemme følelsen av å treffe en fremmed som allerede har gjennomskuet deg.