Eika (1906) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Eika” skyter opp som et mørkt botanisk lyn og deler landskapet i urolige felt av blått, gull, grønt og krittaktig hvitt. De krokete grenene virker nesten kastet utover himmelen, mens husene nedenfor dukker seg som om de kjenner treets dramatiske værmeldinger fra før. Edvard Munch gir motivet en ekspresjonistisk puls: konturene bøyer seg, fargene støter sammen, og selv bakken ser ut til å skynde seg forbi. Dette lerretsbilde bevarer den herlige ubalansen mellom den kraftige stammen og kronen som danser vilt over bebyggelsen.

Verket ble malt i 1906, i en periode da Edvard Munch ofte lot landskapet formidle stemning fremfor å registrere geografien pent og nøyaktig. Treet kan tolkes som en vokter, dirigent eller svært selvsikker lokal kjendis; det dominerer nabolaget uten å be en eneste gren oppføre seg høflig. En lys sirkel nær greinverket tilfører en gåtefull tone og ligner et lite øye eller en måne som har gått seg vill. Lerretsbildets energiske penselføring gjør den alminnelige bosetningen nesten meteorologisk, som om vind, erindring og farge har bestemt seg for å løpe rundt den samme solide stammen.