Kysset (1897) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Kysset” trekker de to elskende så tett sammen at ansiktene nesten forsvinner i én mørk, privat form. Dype burgundertoner holder paret på plass, mens et kjølig blågrønt lys trenger inn ved vinduet og rommet synker ned i brunsvart skygge. Kroppene virker tunge og virkelige, men identitetene blir merkelig ustabile: Kysset kan være ly, overgivelse eller en stille forsvinningskunst. Dette lerretsbildet beholder scenens rå puls, der fargen bærer mer følelse enn høflig detaljarbeid.

Verket fra 1897 hører til den ekspresjonistiske følelsesverdenen Edvard Munch utviklet rundt kjærlighet, angst, sjalusi og død. Han vendte tilbake til det kyssende paret flere ganger, som om én versjon aldri kunne avgjøre om nærhet kurerer ensomhet eller bare holder den med selskap. Her oppfører rommet seg nesten som en medsammensvoren; det sluker paret, mens den lyse stripen til venstre antyder at hverdagen frekt fortsetter utenfor. Lerretsbildets fortettede mørke får omfavnelsen til å virke mindre som offentlig romantikk og mer som en hemmelighet med sitt eget vær.