Omegas Øyne (1908 - 1909) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Omegas Øyne” gjør mørket til en levende atmosfære, så tett at den nesten virker håndgripelig. Bleke, skarpe strøk skyter frem fra sentrum som splintrede grener, nervøse fingre eller lyn fanget i en hule, mens dunkle ovaler antyder øyne som nekter å falle på plass i et ansikt. Edvard Munch lar motivet tre frem og trekke seg tilbake; med ekspresjonistisk logikk blir følelsen mer virkelig enn anatomien. Dette lerretsbildet bevarer sammenstøtet mellom fløyelsaktig svart, oppskrapt lys og sammenpresset uro.

Verket fra 1908–1909 hører til den merkelige kretsen rundt Alfa og Omega, Munchs fortelling om en første mann og kvinne på en øy, der begjær, sjalusi og katastrofe oppfører seg som uregjerlige mytologiske gjester. Omega er mindre en vanlig heltinne enn en kraft drevet av begjær og gåtefullhet, så det gir psykologisk mening å isolere øynene hennes: blikket blir figur, landskap og advarsel på én gang. I dette lerretsbildet belønner de nesten oppslukte formene langsom betraktning; det som først virker abstrakt, kan plutselig ligne en maske, et kratt eller en skapning som blunker under natten. Det er gjemsel med uvanlig høy emosjonell innsats.