Kystlandskap (1918) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Kystlandskap” gjør strandlinjen til en levende strøm av farger. Rustbrun jord, mosegrønt, blågrått vann og lysende hvite pytter slynger seg gjennom motivet i brede bånd, som om stein og gress hadde lånt tidevannets bevegelser. To spinkle trær står ved horisonten som utropstegn etter en storm, mens åsene i det fjerne faller inn i en kjøligere og roligere rytme. Lerretsbildet bevarer den ekspressive spenningen mellom det åpne havet og et terreng som aldri klarer å sitte stille.

Edvard Munch malte verket i 1918, i en sen fase da landskapet kunne bære sterke følelser uten hjelp fra et hjemsøkt ansikt eller et skrik. Her ligner kysten mindre på et kart enn på et nervesystem: stiene blir årer, vikene blir pauser, og hver sving virker ladet med vær. Lerretsbildets energiske strøk lar blikket vandre, snu og gå seg muntert vill. Denne kysten er ingen høflig postkortutsikt; den virker forblåst, sta og lys våken, med de små trærne som komiske vitner til den geologiske uroen nedenfor.