Angst (1896) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Angst” fyller en strandpromenade med ansikter som ser ut til å ha mottatt dårlige nyheter rett før vi kom. Under en himmel risset opp i urolige, røde bånd presser bleke skikkelser seg mot betrakteren, mens kystlinjen bukter og skjelver bak dem. De svarte klærne gjør flokken til en tett strøm av skygger, og de tomme blikkene i forgrunnen får luften til å virke merkelig tett. Dette lerretsbildet bevarer verkets skarpe kontraster og rastløse linjer, som nesten kan høres. Her spiller ekspresjonismen med fullt volum, selv om ingen i følget synes villig til å si et ord.

Verket fra 1896 hører til Edvard Munchs vedvarende utforskning av moderne uro, ensomhet og nerver spent til bristepunktet. Stedet minner om veien ved Kristiania, dagens Oslo, der Munch la flere av sine mest urolige visjoner. Bildet nevnes ofte sammen med Skrik, men Angsten er kollektiv snarere enn ensom: den har møtt opp med venner, hatter og en påfallende alvorlig prosesjon. Et lerretsbilde lar den røde himmelen og de blekksvarte silhuettene fortsette sitt ordløse sosiale panikkdrama.