Fortvilelse (1892) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Fortvilelse” gjør en tur langs vannet om til et uvær inne i hodet. En sammenbøyd mann med mørk hatt fyller forgrunnen, mens rekkverket haster mot den kjølig blå fjorden og himmelen vrenger seg i oransje, rødt og blekgult. Fargene ser nesten ut til å lage lyd. Dette lerretsbildet bevarer den elektriske kollisjonen mellom figurens stille tungsinn og den nærmest teatralske solnedgangen.

Det tidlige ekspresjonistiske synet fra 1892 hører til det følelseslandskapet Edvard Munch utforsket gjennom hele karrieren. Bildet står nær ideene som senere dukket opp i Skrik: broen, fjorden og et menneske som overveldes av verdens vibrasjoner er allerede på plass, men panikken holdes fortsatt inne. I lerretsbildet får de rastløse penselstrøkene og de dristige fargestrømmene hovedrollen, som om en solnedgang har bestemt seg for å oppføre seg som en særdeles dårlig tanke.