Solen (1911) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Solen” eksploderer over en steinete norsk kyst med den muntre kraften til et himmelsk fyrverkeri. En blek, nesten hvit skive svever over blått vann, mens gule, røde, fiolette og koboltblå strøk farer utover i alle retninger. Landet nedenfor er solid, men slett ikke stille: klipper, jorder og viker ser ut til å være fanget i Solens elektriske puls. Dette lerretsbildet bevarer verkets frydefulle ubalanse, der horisonten fortsatt kan gjenkjennes, mens himmelen er altfor oppglødd til å oppføre seg pent.

Edvard Munch malte denne ekspresjonistiske soloppgangen i 1911 til Aulaen, Universitetet i Oslos seremonielle sal. I stedet for å registrere dagslyset høflig, gjør han det til en fysisk hendelse, dels vitenskapelig diagram og dels lykkelig syn. De strålende linjene kan minne om lysstråler, нотasjon eller en usedvanlig velorganisert konfettieksplosjon. I lerretsbildet belyser Solen ikke bare landskapet; den ser ut til å finne det opp på nytt, ett lysende strøk av gangen.