Skrik (1893) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Skrik” gjør en spasertur over en bro til en alarm som kjennes i hele kroppen. En blek, nesten hodeskallelignende figur holder seg for hodet, mens fjorden, himmelen og rekkverket bøyes i strømmende bånd av blått, oransje og blodrødt. Ingenting står stille; selv horisonten ser ut til å skjelve. Dette lerretsbildet bevarer den svimlende ubalansen, der broen skyter frem på skrå og to fjerne vandrere virker merkelig rolige.

Dette sentrale verket fra ekspresjonismen, malt i 1893, viser ikke bare en person som Skriker; hele landskapet ser ut til å Skrike med. Edvard Munch fortalte senere om en kveldstur da han følte et enormt Skrik gå gjennom naturen, en erindring som gir scenen sin urovekkende intensitet. Figuren er blitt et internasjonalt tegn på panikk, men den runde munnen og den myke, nesten nudelaktige silhuetten rommer også en sårbar dose mørk humor. Et lerretsbilde lar de bølgende linjene beholde sin rastløse energi.