Madonna (1895 - 1896) - Edvard Munch - Lerretsbilde

“Madonna” svever mellom ømhet og uro. En blek kvinne bøyer hodet bakover med senkede øyne, mens det svarte håret omslutter henne som røyk, vann eller en helt privat storm. Den rødoransje rammen gjør motivet febrilt snarere enn fromt, og de slyngende linjene synes å slå i takt rundt figuren. Dette lerretsbildet bevarer den slående spenningen mellom lys hud, mørke skygger og komposisjonens bølgende rytme.

Edvard Munch skapte denne ekspresjonistiske visjonen i 1895/96 og lot en velkjent sakral tittel møte begjær, sårbarhet og dødelighet. Se langs kanten: Nederst til venstre dukker en liten, sammenkrøllet figur opp, mens de vandrende tegnene kan minne om livets begynnelse. Bildet er en bevisst ubehagelig kjærlighetssang der skjønnhet og angst nekter å holde høflig avstand. I lerretsbildet kan ansiktet hennes virke fredfullt det ene øyeblikket og underlig fjernt det neste.